Vaksinasjon

Dette er et av de viktigste stegene i forebygging av sykdommer hos hund og katt. Dyrene lever ofte tett oppå hverandre og er utsatt for stort smittepress. Vaksinen beskytter dyret mot enkelte alvorlige smittsomme sykdommer.

Som regel ses ingen bivirkninger ved vaksinering, men enkelte dyr, særlig unge valper og kattunger, kan være litt trette og slappe en dag eller to. Alvorlige reaksjoner på vaksinen er svært sjelden, og kommer gjerne noen minutter etter vaksineringen. Hold derfor dyret under oppsikt den første halvtimen/timen og ta den umiddelbart med til veterinær dersom den skulle bli dårlig.

 

Hund

I Norge er det vanligst å vaksinere mot valpesyke, parvovirus, smittsom leverbetennelse og kennelhoste. Andre vaksiner som rabies og leptospirose, borreliose mm kan også være aktuelt.

Det anbefales at hunder vaksineres første gang når de er 8 uker gamle, deretter når de er 12 uker og igjen når de er 16 uker. Ved 1 års alder settes det som kalles booster vaksine. Deretter vaksineres hunden 1 gang i året livet ut.

Skal hunden til utlandet og tilbake til Norge, må den være vaksinert mot rabies. Leptospirose kan også være aktuelt.

 

Katt

Selv om utekatter er utsatt for et høyere smittepress enn innekatter, kan det allikevel være lurt å vaksinere begge gruppene. Innekatter kan komme i kontakt med smitte via mennesker som har vært i kontakt med smittestoffet.

I Norge er det vanligst å vaksinere mot kattepest og katteinfluensa. I husstander med mange katter, anbefales det også å vaksinere mot klamydia.

Det anbefales at katter vaksineres første gang når de er 12 uker, og deretter 16 uker etterfulgt av booster ved 1 års alder. Deretter vaksineres katten 1 gang i året livet ut.

Skal katten til utlandet og tilbake til Norge, må den være vaksinert mot rabies.

                   Ormebehandling 

Preparater til ormekur er reseptbelagt for å unngå unødvendig bruk av disse og dermed danne resistens hos innvollsparasittene.  

 

Kattunger 

Kattunger kan smittes med innvollsparasitter gjennom morsmelken. Kattunger skal derfor ha ormekur ved 2, 4, 6, 8 og 12 ukers alder. Utover dette bør ungkatten få ormekur ved 6 og 12 måneders alder

 

Voksen katt

Katter som spiser mye gnagere og fugler kan ha behov for ormebehandling ca. 4 ganger i året.  Katter som dier, får ormekur sammen med kattungene når de er 2, 4 og 6 uker gamle.  

 

Valper 

Valper kan smittes med innvollsparasitter som fostre, og gjennom morsmelken. Valpene skal derfor ha ormekur ved 2, 4, 6, 8 og 12 ukers alder. 

 

Voksen hund 

Hunder trenger ikke forebyggende ormebehandling. Ved mistanke om innvollsorm, skal det leveres inn avføringsprøve til veterinæren slik at det kan undersøkes om det virkelig er innvollsparasitter.

  

På reisefot 

Det kan gjelde spesielle regler og krav for ormekur ved utenlandsreise for både hund og katt. Den som reiser med dyret, plikter å finne ut hvilke bestemmelser som til enhver tid gjelder for landet man reiser til. Les mer her.

                       Kloklipp

Hvor ofte hunden trenger å få klippet klørne er individuelt, men i hovedsak anbefales minst en gang i måneden. Hører du kloklikking i gulvet, er det på høy tid å få klippet klør. Konsekvensen av for lange klør over lang tid er feilstilling i pote og ben samt smerter i hundens benstruktur. Mange hunder synes det er ubehagelig/skremmende å bli holdt fast i potene så det kan oppleves strevsomt å klippe løren på hunden.


Det absolutt enkleste for både hund og eier er hvis dette kan utføres hjemme av eier. Å mestre kloklipping på egen hånd, gjør hverdagen enklere. Dersom du ikke er komfortabel med å utføre denne behandlingen selv, hjelper jeg deg gjerne.

Det siste farvel - avliving

Som med alle levende vesener, kommer det også en tid for å ta farvel med kjæledyret. Dette er en avgjørelse mange naturlig nok synes er svært tung å ta. Vi har delt mange gode år med kjæledyret og det er vanskelig å finne en dag som føles riktig å gi slipp.  Når den tunge beslutningen er tatt, er det viktig at selve avlivingen skjer i en så rolig og stressfri atmosfære som mulig, både for kjæledyr og eier. Du velger selv om du vil være til stede når avlivingen skjer. Det samme gjelder dersom det er barn i familien som er sterkt knyttet til dyret. Dersom barna er godt forberedt på forhånd om hva som skal skje, håndterer de ofte prosessen veldig bra. Noen opplever det som en fin avslutning å være sammen med kjæledyret helt til det siste, andre ønsker å forlate rommet når dyret sover, mens noen igjen ønsker å ta farvel mens kjæledyret fremdeles er våken. 

Selve avlivingen utføres ved at kjæledyret først får et beroligende middel gitt med sprøyte som settes under huden. Et fåtall dyr opplever at denne kan svi litt, men de aller fleste merker ingenting til dette. Etter noen minutter sovner hunden/katten og ligger i en dyp søvn. Deretter gis det en overdose med sovemiddel og i løpet av svært kort tid, er det hele over.

De fleste dyreeiere ønsker at kjæledyret skal bli kremert. Du velger da om du vil ha asken tilbake i en urne.

Ønsker du å ta farvel med kjæledyret ditt i ro og fred i kjente omgivelser, bistår jeg deg gjerne.


VIPet samarbeider med Kremo. Ta gjerne en titt på deres hjemmeside for informasjon om kremasjon og utvalg av urner og askesmykker. https://kremo.no/